Duart e shtrenguara ne fund te takimit Nano-Berisha ne emisionin "Opinion" te gazetarit Blendi Fevziu, simbolizuan shume per shqiptaret, kudo qe ishin. Ndoshta ishte dita e djeshme, ku nis shtrimi i tallazeve te politikes shqiptare.
Te gjithe sot do te zgjohen po me te njejtat halle dhe probleme qe kishin dhe dje. Vetem se cuditerisht, gjithcka do te jete paksa me ndryshe. Ashtu si politika eshte bere me teper se tensionuese ne Shqiperi, dje ajo arriti te tregoje se ka dhe nje ane tjeter te medaljes. Ate te normalitetit. Aq te harruar.
Te gjitha armet e ngrehura, gati per zjarr, dje jane ulur, pavaresisht se askush nuk ia ka hequr "fishekun nga goja" armes se tij.
Partia Demokratike se bashku me aleatet e saj kane hyre ne Parlament. Sado qe ky Kuvend ka qene i sterdenoncuar, i sterakuzuar, ky vendim i demokrateve ne rradhe te pare, sjell nje c'tensionim dhe nje perqendrim te parlamentareve. Me nje opozite te ulur ne karriget e saj, socialistet nuk do te mund te hedhin valle, as ne Kuvend dhe as ne komisione, pavaresisht se kane shumicen absolute. Demokratet dje ne 31 janar, i sollen normalitetin jetes politike parlamentare.
Nuk ka aspak rendesi se cfare diskutuan, cfare debatuan, cfare brockulliten dje Nano dhe Berisha. Aspak. Rendesia me e madhe eshte tek normaliteti qe ata sollen. Biseda nuk u zhvillua as ne Trieste dhe as ne Bruksel, por ne Tirane, per me teper publikisht. Nuk ka rendesi ne i shtrenguan apo jo duart para a pas takimit. E rendesishme eshte se te dy kokenxehtet dhe inatcinjte, pa shume naze, zune vend perballe njeri-tjetrit. Kjo do te thote shume. Edhe ekstremisti me i madh demokrat apo socialist, pasi ka pare "zotin" e tij te buzeqeshe me "djallin", nuk do ta kete problem t'i jape qofte edhe nje pershendetje komshiut "armik". Berisha dhe Nano, sollen dje normalitetin e jetes politike shqiptare.
Pas oshilacionesh te medha, ndoshte me ndryshime vendimesh brenda oresh, nen nje trysni te madhe te vetvetes dhe atyre qe e rrethojne, Ilir Meta, pranoi perfundimisht se nuk do te kandidoje me per kryeminister. Nuk ishte thyerje. As ndonje peng nuk ka pse i mbetet. Meta beri aq sa mundi. Madje shmangu nje mini '97. Nuk do te mundet nje emer tjeter, kushdo qofte, i perkrahur nga kushdo qofte, qe te pretendoje se eshte i pazevendesueshem. Meta solli normalitetin e egzekutivit.
Sigurisht qe asnje prej ketyre ngjarjeve, nuk eshte shkopi magjik. Nuk eshte se sot, apo neser, ne do t'i kemi te gjitha ato qe po enderrojme prej 12 vjetesh. Por tek e fundit, mund te bejme "shyqyr" sepse u rikthye normaliteti. Frika e secilit eshte, se sa do te zgjase ky normalitet?
Marre nga Gazeta Koha Jone
|
|