Kur te shperndahen rete, dhe njerezit te shohin serish diellin pa veshtiresi, edhe poezia do te gjeje udhen per tek zemra e njeriut. Ky vellim i Deti (Hydajet) Bajrit, botuar ne 1993, kaloi pa zhurme sepse udhet e Shqiperise bucisnin nga zhurmat dhe britmat e grumbulluara ne vite, sepse njeriu shqiptar i dites perpara poezise preferonte gazeten, lajmin, partine e zemres etj. Lexojeni dhe do kuptoni perse dikush(R.Qosja), dikur ka thene se "Tretja e bebes" paralajmeron nje furtune te vertete ne poezine shqipe....
Deti Bajri
TRETJA NE DETE
Tani po tretem I teri ne diten e hirte, E hirte si pluhuri I trashe ne diten e nxehte, Duke shkruar kronika dora po tretet ngadale, Vec mjegulles, hapesia e tera eshte mbushur me fjale, Me fjale fyryfycka, te trasha, sa spata si pret Dhe dora, dora ime e dashur, e tera mu tret.
Pa dore te mbetem, se di; cdo behet me mua? Pa shkruar kronika, se di, a rrohet pa zjarr? Pa zjarrin e mire bubulak; po tretet kjo dore, Ngadale venitet ngadal si bora ne Maj, O zot! Ky pluhur I trashe si tallash po me mbyt, Vec kockat kane mbetur ne dore, ne koke kane mbetur syte.
Nuk rroj pa shkruar kronika, kronika ne diten e zymte, Kam linur i teri si prove, dhe sot po tretem, Te tretem nuk dua, nuk dua, vec eshtrat ne dore i kam, Fosfori po bie nga palca, e gishtat fyej mu bene, Skaj detit po tretem ngadale, i lidhur nga vala e kalter, Fyejt e gishtave kercasin ne reren e ashper.
Skaj detit kam lindur dikur i vogel si lemsh, Si lemsh i vogel drite jam rritur me shprese, Tani po tretem i teri, filli po iken ngadale, Hapsira eshte mbushur me mjegull, deti eshte mbushur me zjarre, Kroniken e fundit ne rere e keni te shkruar, Ndresa une trtetem ngadale, nga rera kockat mbuluar
TRETJA E BEBES
Si tretet nje bebe e vogel ju nuk e dini, Dhe floket i mbeten mbi bar si ashkel e thate Dhe tretet si shkuma e bardhe ne agun e fundit, Dhe kockat e buta kercasin kur kemba e madhe, Shetitje ka dale e dehur dhe qesh me te madhe, Sic qeshin ngahera kepucet e bera me sholle.
Nje vesh i vogel si bulez barit vrapon, Me hapin e bebes kapet pas fijes se barit, E floket kane mbetur pa koke ne mes te livadhit.
E tera kjo bebe u tret pa qare njehere, E bebet e vogla nuk lindin si pikat e ujit, Pa bebe ka mbetur livadhi i mbushur me bar...
NJE NATE E KOHEVE MODERNE
Ti vras sonte gishtat me keta rrjeshta, Qe rrokullisen ne theqafje shpateve te shpirtit, Apo te pres se mos heshte shtrengata Qe ka shperthyer tash e mijra vjet?
Te pres nuk mundem: ajo ska per te heshtur, Se a seshte i vranet qielli si menxyra, Apo si shikoni si po thahen gonxhet E njeriut, qe mijera vjet luftoi me SELEKSIONIN?
Nata qe e erret; une pash qiellin, Sa menxyre dhe tmerr! Po rrihen yjte, Atje larg te Kashte e Kumtrit me njeri tjetrin.
Une vendosa! Do te shkruaj nje kronike te kesaj nate ne fletore, Se plage te bukura happen ne duart e mia.
Vlore, 1986
DITEZA
Moj dita ime qe lind, E mrrolet ngarkuar me shi, Moj dita ime mos qaj Kaq shume mos ki merziti!
Moj dita ime e vogel, Pse ngrysesh pa lind akoma? Oh diteza ime e vogel Per driten tende u dogja!
Moj dita ime e mire Si drite e vogel qiriu, Per ty po djeg me gezime, Pak mish nga dora ime.
Moj ditez e vogel si gogel, Moj ditez e bardhe si borez Per syrin tend pa gezime, Do kete pak vezullime.
Moj dita ime qe lind, E mrrolet ngarkuar me shi, Moj dita ime mos qaj Kaq shume mos ki merziti!
Tirane, 1990
LUMI IM A LOTI IM ESHTE SI KRISTALI I
Pika-pika rrodhi nga hapesira, Lumi im a loti im eshte si kristali, Nje nate vere them kam lindur vec nga malli.
Rrudha-rrudha mu be balli nga mendimi, Qe me djeg dhe me pjek si flake zjarri.
Udhetoj kembezbathur rrugeve te panjohura, Dhe perplasem gureve si lume mali.
Me dhemb gjoksi bashke me syte nga drita e marre, Me dhemb gjoksi bashke me zemren nga krijimi.
II
Nga hapesira nuk rrjedh lumi, budalla! Nga hapesira nuk rrjedh lumi si kristali, Nje nate vere ti ke lindur nga marazi.
Kot pi kupa me frymezime, budalla! Mandaj thua nga mendimi mu rrudh balli!
Pse udheton kembezbathur budalla! Mandej thua jam plagosur si lume mali!
Te dhemb balli bashk me syte nga drite e marre, Nuk mesohesh dot me keto gezime!
Me mos na shit mend, o budalla! Se lumi yt na paska uje kristali!
III
Hidhem e perhidhem mes dy zjarresh, Dhe me shkrep mendimi flakadan: Do te digjem e te piqem per kete lume, Se lumi im a loti im eshte si kristali!
PIKEPYETJE
Kur shndrit dhe shuhet dielli, Kur ndodh eklips i gjate, Kur lind dhe sapo lind vdes foshnja, Ku vyshket pa celur nje gonxhe.
A duhet te shohim gurezit? Gurezit e shndritshem te lumit? Apo te ngjitemi ne maje te malit? Dhe te thithim ajrin e rralle.
Kur dielli ne qiell shuhet, A duhet te kerkojme neper tterr? Te gjejme pak fosfor eshtrash Ti bejme drite shpirtit te gjalle?
Triane, 1993
BRAKTISJA E TOKES
Nje zog braktisi Token Dhe iku ne Univers, Zogu kerkon nje diell Te shoh sqepin e vet.
Qendroi ne Piken e Zjarrte, Ku shihet gjithe deti dhe dheu Kendoi ate kengen e marre, Ate qe kendoi Prometeu.
O zog I madh e sqepverdhe, U dogje ne Piken Diellore Shetit tani i lire Me nje yll kapur per dore.
TRETJA NE MJEGULL
Ai po largohet, largohet ngadale Tretet ne mjegull koka rrumbullake Ketu ku jam kujtimi me bren Mbyll syte te ruaj kujtimin e tij.
Ai po largohet, largohet ngadale Tretet ne mjegull koka rrumbullake Ketu ku jam kitares I bie Vjeshta shkund gjethet, gjethet e thata.
Ti tretesh ne mjegull diten e hirte Me le te plakem diteve te gjata Kjo tretja jote hic sme pelqen, Mbaj mend: ketu I ke lulet e zjarrta!
Dikur do te plakem, keq nuk te vjen? Me disqe te Moxartit jeten ta ngrysi, Largohesh ngadale e tretesh ne mjegull, Vjeshta shkund gjethet, gjethet e thata.
Ai po largohet, largohet ngadale Tretet ne mjegull koka rrumbullake Ketu ku jam kujtimi me bren Mbyll syte te ruaj kujtimin e tij.
1985
QAJ PA KLITHMA
Qaj pa klithma, duke ndryshur unin, Se qielli u ca, dhe ra rrebesh nga nata, Rrebesh i zi si nata nga ka lindur.
Qaj pa klithma, se ujku mjegull do, Dhe lot te nxehte, te dehet nga lotet tane, Te pije kete uje kristal, te kuq si gjaku.
Dhe muri eshte I trashe fare pa mend, Beton bojhiri I trashe dhe budalla, Po shtyp lumenjte e bukur si kristal.
Qaj pa klithma, se degjon armiku, Te marret thone se lotet jane dobesi Po te marret jane te marre dhe nuk kane sy.
Pranveres kur te gjithe ringjallen nga nje ligj, I lashte sa vet materia e kesaj toke Do lindim ne me mijra si Feniksi.
O lume i kuq prej gjaku dhe prej mishi!
DIGJI MEKATET
O Dielli im, ti digji mekatet, Ne indin e duarve, ne thonjte e gjuhes, Shkterro guaskat, mermerin e ndershem O Dielli im rrezebucites!
O Diell bablok pa rrudhe ne balle Flaki dorezat, flake kapelen, I zjarrte, i qeshur takoi majmunet, Ne kete fundshekull dhe puthi ne faqe.
O Dielli im, po rrjedh agimi Si lume nga Qielli i lare ne mekate, Homerin dhe Lorken i kane vare per qafe.
O Dielli im, ti digji mekatet, Eshte mbarsur agimi me re dhe shtrengata, Po i varin poetet ne shtyllat e gjata
JAM DJEGUR NGA HAREJA NE PRANVERE
Jam djegur nga hareja ne pranvere, Duke bredhur rrugeve pa nje cak, Jam plagosur neteve ne buzembremje, Pa fole kam mbetur si trumcak.
Jam djegur nga hareja ne pranvere, Zhuritur duar, kembe, vec syte i kam Pa kenge e valle mbeta i shurdhuar, Me shurdh-memece ditet i kaloj.
I lodhur, i sfilitur, ne buzembremje, Nje strehez sa nje gogel nis kerkoj; Po streheza eshte djegur si ne enderr, Me yjet vetem netet i kaloj.
Pastaj mengjesin bredh me zemren sterre, Djegur e zhuritur ne kraharuar, Perplasem rrugeve, cirrem e gjakosem, Pranveres nga hareja perveluar.
Jam djegur nga hareja ne pranevere
Drezden, mars 1991
TRETJA E GUREVE
Keshtu tretet ngadale guri Nga merzia e murrme ne te erret; Para dhe pas ka vetem muzgje, Te hirta ne te zeza, dhe pak pjerret.
Disku
Ah si sillet rrotull bota, Si nje disk i madh muzike. Si nuk behet copa-copa Nga acar i kesaj dite.
Oh si fryne kjo ere e ftohte, Neper sy e neper zemra, Na ka thare, na ka bere kocke Sy pa gjak, e gjak pa endra.
Po do te vije nje dite PENDIMI Ne mekate do te jete bota, Si nje disk i keq muzike Do te behet copa-copa!
Si feniksi do te rritet Nga germadhat serish bota Le te vije pra ai mengjes Kur do behemi copa-copa...
ETYD
A te lozim sonte me gjethet nėn blerim? Dhe bėjė natė tek unė, me flokun tėnd tė zi E le tė ndalet koha, nė mbremjen plot trishtim Nė barkun e lėndines tė mbjellim pak miresi...
E shikon se bari po thahet nga mundimi, Nė buzė ka mbetur shkrumbi, rregjur si farmak? Nė duhet ne tė tretemi, ta bėjme pa ardh agimi, E barin e lendinės ta bėjmė tė lumtur pak.
S'ka gjė se sillet rrotull furtuna vdekatare S'ka gjė qė ēirret natės hutini si guak, Nėn flokun tėnd te zi unė dua tė prangosem;
Nje ditė ketu do vijnė femijė me lulebore Do lozin e ladrojnė lendinės sė praruar, E ne aty do jemi, tė kapur dore pėr dore...
ENDERR NE SHI
E dini si ecet ne nje muzg me shi? Tek rend nje ere e ēmendur gureve te lemuar Te pragu i nje dere, ne qoshe te nje rruge, I shtire pertoke, i dehur, tretur, i harruar
Dhe rendin kalimtaret, me floket shpupurisur Te gjithe te veshur shik; kostume dhe kravata Ne krah te rruges sime rritet trendafili Cative me barishte bie ngadal nata
E shiu ia merr nje kenge te vjeter, te bekuar Peshperit me barin endrra dashurie Ti mbetesh prap i shtrire, ne prag te deres tende
E larg, larg diku tej detit te paane Ti vjen me shiun, e embel, e trishte, e turbulluar E tretesh bashk me shiun kraharorit te zbuluar
© Deti Bajri
|
|