|
|
Thenie-Proverba |
|
|
|
Dashuroni Artin. Nė tė gjitha gėnjeshtrat, ai (arti) ėshtė mė i vėrteti.
--- Gustave Flaubert, leter (1846)
|
|
|
|
Reklama |
|
|
|
Menuja |
|
|
|
Vizitoret e castit? |
|
|
|
Kemi 103 vizitor(e) dhe 0 anetar(e) ne faqe ne kete moment.
Ju jeni vizitor anonim. Mund te rregjistroheni ne cast falas duke klikuar ketu
|
|
|
|
Perkujtimore |
|
|
|
Nje dite si kjo ...
2008 Dhimitėr Pasko
Nė 4 maj 1966 mbylli syė Dhimitėr Pasko ose shumė i njohuri Mitrush Kuteli, shkrimtar, ekonomist, publicist dhe pėrkthyes. E pati nisur krijimtarinė letrare qysh nė vitet '30, kur botonte "Net shqiptare", "Kapllan Aga i Shaban Shpatės", "Ago Jakupi", si dhe hartonte mjaft vepra ekonomike. Pas ēlirimit, Kuteli botoi "Pylli i gėshtenjave", "Tregime tė moēme shqiptare", "Baltė nga kjo tokė" , "Nė njė cep tė Iirisė sė Poshtme", etj, si dhe bėri mjaft pėrkthime tė paarritshme tė shkrimtarėve tė mėdhenj botėrore, qė e vendosin nė piedestalin e pėrkthyesve tanė mė tė mirė.
Alberto Blest Gana'
Nė 4 maj 1830 lindi shkrimtari kilian Alberto Blest Gana', themeluesi i realizmit kritik nė letėrsinė e vendit tė vet dhe nė atė latinoamerikan. Veprat e tij mė tė mira, romane, jane: "Dashuria e parė", "Babai i familjes", "Martin Rives", "Aritmetikė e dashuri", etj. Vdiq nė vitin 1920.
Antuan Augustini
Nė 4 maj 1900 lindi nė Paris Antuan Augustini, skulptor kroat, i cili ndėrmjet veprave tė shumta qė krijoi, u dallua veēanėrisht pėr portretet. Ndėrmjet kėtyre portreteve ėshtė edhe njė portret i heroit tonė kombėtar, Gjergj Kastrioti Skendėrbeu.
Xhovani Batista Graci
Nė 4 maj 1925 u nda nga jeta Xhovani Batista Graci, fiziolog, qė u mor mjaft me sėmundjet ngjitėse dhe sidomos me malarjen. Ai pėrshkroi ciklin e plotė tė zhvillimit tė mikrobit tė kėsaj sėmundjeje , duke vėrtetuar se bartėsi i vetėm i tij ishte mushkonja anofele.
|
|
|
|
| |
|
Kultura Krutane dhe kruja qyteti bekuar....
Kruja e Skenderbeut Kruja eshte nje qytet i vogel, me rreth 10.000 banore, i mbeshtetur mbi nje shpat mali, si dikur, por pa madheshtine e dikurshme, ate te shekullit te 15, pra te shekullit te Skenderbeut, heroit kombetar te Shqiptareve. Kruja ishte kryeqendra e principates se tij dhe kryeqyteti i vertete i Shqiperise. Si shume qytete te tjere te Shqiperise Kruja e ka kudo te pranishme historine, por sigurisht objekti qe terheq me shume vemendjen e turistit apo edhe te nje vizituesi te rastesishem eshte keshtjella e qytetit ( rreth 30 km nga Tirana , ne verilindje te saj). Keshtjella dhe vete qyteti i kane rrenjet ne Lashtesine e vone apo ne Mesjeten e hershme. Nje nekropol i gjendur prane qytetit te Krujes provon se ajo ka qene nje qender ekonomike e kulturore ne shekujt VII-VIII , banoret e te ciles qene pasardhes te ilireve te lashte,te njohur tashme me emrin Arber ( version i evoluar fonetikisht i emrit te fisit ilir Albanoi); prej ketej rrjedh edhe emri me te cilin e therrasin Shqiperine te huajt. , pra Albania. Por kulmin e fames e te lavdise se saj plotesisht te merituar Kruja e njohu ne shekullin e 15-te, kur u be qendra e qendreses shqiptare ndaj sulmeve te vazhdueshme te ushtrise se perandorise Turke qe kerkonin te perparonin drejt Europes. Ne krye te pak mijrave shqiptareve Gjergj Kastrioti, i mbi quajtur Skenderbej, pasi arriti ti ndergjegjesonte princat shqiptare per nevojen e bashkimit per te perballuar rrezikun e pushtimit turk, ai sfidoi me guxim e me sukses ushtrite qindramijeshe te sulltaneve te fuqishem, shpesh te komanduar prej vete atyre, duke mbrojtur keshtu vendin e vet por dhe gjithe krishterimin e qyteterimin perendimor. Legjendare ne gjithe kuptimin e kesaj fjale qe qendresa e shqiptareve ndaj tre rrethimeve te Krujes nga ushtrite gjiganteske turke te komanduara nga vete sulltanet; ne te tre keto rrethime Skenderbeu me nje grusht shqiptaresh doli fitimtar mbi superfuqine e kohes. Gjurme te kesaj historie do ti gjeni ne keshtjellen e famshme dhe ne muzeun e Skenderbeut ngritur ne territorin e saj, duke respektuar arkitekturen e saj. Fare prane Muzeut te Skenderbeut, ( pra brenda lagjes se keshtjelles, e cila eshte e banuar), ndodhet Muzeu Etnografik i qytetit, nje tjeter objekt shume terheqes per vizitoret e interesuar, i vendosur ne nje shtepi te shekullit te XVII, muze i cili permban objekte te jetes se atehershme te qytetit te Krujes. Po aq terheqes eshte edhe pazari i vjeter i Krujes, i restauruar ne vitet 60 , me rastin e 500 vjetorit te Skenderbeut. Per te dashuruarit pas guzhines jane per tu permendur edhe restorantet e vegjel e simpatike rreth keshtjelles e madje edhe brenda saj, ku gatuhen gjelle tradicionale shqiptare.
Kruja di Scanderbeg Kruja č una piccola cittą di circa 10.000 abitanti, appoggiata alla montagna come una volta, ma senza la grandezza di quell'epoca, quella del secolo XV, del secolo di Scanderbeg, l'eroe nazionale dell'Albania. Kruja era l'epicentro del suo principato e la vera capitale dell'Albania. Come tante altre cittą albanesi, Kruja mantiene ancora viva la storia, ma naturalmente quello che pił attira l'interesse e l'attenzione del turista o di un vistatore occasionale, č il castello della cittą (circa 30 km distante da Tirana, nella sua parte nordorientale). Il castello e la stessa cittą affondano le loro radici nella tarda Antichitą ovvero nel primo Medioevo. Una necropoli ritrovata nei pressi della cittą di Kruja prova che questa cittą č stata un centro economico e culturale nei sec. VII e VIII, i qui abitanti erano successori degli illiri antichi, riconosciuti col nome "Arber" (versione foneticamente evoluta del nome della tribu Albanoi), di cui deriva il nome con cui gli stranieri conoscono e chiamano l'Albania. Ma il culmine della sua gloria e fama pienamente meritate, Kruja l'ha visto nel sec. XV quando divenne il centro della resistenza albanese ai continui attacchi dell'esercito dell'impero ottomano che cercavano di dominare l'Europa. A capo di quelle poche migliaia di albanesi, Gjergj Kastrioti, soprannominato Scanderbeg, dopo che riusci a consapevolizzare i principi albanesi della necessitą dell'unione per fare fronte all'occupazione turca, sfidņ con coraggio e successo gli eserciti dei potenti sultani, spesse volte guidati dagli stessi sultani, difendendo cosģ la loro patria ma anche il cristianesimo occidentale. Č stata straordinaria la resistenza degli albanesi contro i tre famosi assedi degli eserciti turchi contro Kruja e in tutt'e tre i casi Scanderbeg con il suo piccolo esercito č risultato vincitore. Le impronte di questa storia le troverete nel famoso castello e nel museo di Scanderbeg costruito nel suo territorio e rispettando la sua architettura. Vicino al Museo di Scanderbeg, si trova il Museo Etnografico, un altro punto di incontro molto interessante per i visitatori, situato in una casa del sec. XVII, in cui si trovano tutti gli oggetti della vita quotidiana dell'epoca. Č altrettanto affascinante il vacchio Bazaar di Kruja, restaurato negli anni '60, in occasione del 500° anniversario della di Scanderbeg. Per gli appassionati della cucina, non vanno trascurati i piccoli e simpatici ristoranti costruiti intorno e dentro il castello, in cui si cucina tipicamente albanese.
|
|
|
|