Korbi dhe dhelpra

Tek njė lis sipėr nė majė
korbi qendroi te haje
nje cope djathe qe mbante
ne qeft. Kur nisi te hante,
shkon nje dhelper' e mallekuar,
se i ra ere djathe i vjeshtuar.
Deshiron ta haje vete;
«Mirėdita mik i vjetre,
bukurinė tėnde nuk e ha zog tjetre
me pende te bardhe; ne di te kendosh
permbi zogjte e tjere do te mbreterrosh"
Te tregoje zene zoti korb gerrhiti
dhe leshoi djathne po dhelpra ja priti
dhe korbit i tha:
«Ndėgjo, budalla:
ata qė lėvdojnė,
me gje te botės duan te rrojne.
Zot, kjo kėshillė qė tė rrefeva,
sot vlen me teper
se kjo cope e djathit qe te rrembeva"
Tha zonja dhelper
dhe iku me bisht perpjete.
Korb' i shkretė,
korb' i mjerė,
u turpėrua
dhe u betua
tė mos gėnjenet dhe tjeter here.